Fallout er i storform
Fargerikt og florerende, Fallout 4 er spillet du ikke vil gå glipp av!
_____________________________________________________________________________
Helt siden spillet kom ut natt til tirsdag, har jeg sittet foran skjermen og, oppslukt av denne verdenen. Selv om jeg alltid har vært en stor tilhenger av Bethesda og alle deres spill, har Fallout aldri klart å fange min oppmerksomhet på samme måte som Bethesdas andre storserie, The Elder Scrolls.
Fallout 4 har endret min oppfatning om denne post-apokalyptiske spillserien, og fått meg til å se serien i et helt nytt lys.
Fallout 4 er, uten å røpe for mye, den poleringen serien så sårt trengte. Med en overflod av oppdrag, både store og små i omfang, kommer du ikke til å kjede deg i et sekund. Nye gameplay funksjoner fører til et mer nyansert spillandskap. Du har flere muligheter enn noen sinne, og en sterk historie (selv om Fallout aldri har handlet om historiefortelling, men heller om dybde i utforskning). Og selv om historien er god, er det i utforskningen spillet briljerer.
Spillet er pakket fult av interessante karakterer, fiender med dypere motiv og tilfeldige samhandlinger og møter som fører til at hver gang du starter et nytt spill, er du ikke helt sikker på hva du kommer til å møte. Du rekrutterer ledsagere som kan fungere som dine følgesvenner gjennom ødemarkene. Selv om AI aldri har vært Bethesdas sterkeste side, er det fortsatt moro å ha noen å utforske sammen med. Jeg valgte å reise sammen med journalisten Piper fra Diamond City i et spill, mens i neste reiste jeg sammen med den trofaste hunden min, Dogmeat. Hver ledsager er med på å forme spillet, siden de vil like eller mislike valgene dine. Du kan også starte et romantisk forhold, og i ekte Skyrim stil er også homofile forhold inkuldert.
Historien starter i ekte 50-talls idyll. Jeg opplevde en nokså rolig morgen med min ektemann, Nate og vår sønn Shaun. Det hele forandret seg raskt da atombombene regnet ned og vi ble tvunget til å rømme til Vault 111. Når mystiske figurer drepte ektemannen min, og stjal Shaun, startet en intens jakt. Jakten er typisk Fallout, men kommer med en dybde vi aldri har sett før. Jeg mener at dette er den beste historiefortellingen vi har fått i et Fallout spill.
Karmasystemet måtte vike til side for et mer nyansert system hvor hvert valg du tar har en større betydning. Som jeg nevnte tidligere vil kompanjongene dine reagere forskjellig til hvordan du oppfører deg. Piper vil hjelpe folket. Er du gjerrig, dreper uskyldige eller lyver vil hun begynne å mislike deg. Det er også mer kyniske karakterer som John Hancock, som er mer moralsk grå.
Fallout 4 er ikke verdens enkleste spill, og selv på den normale vanskelighetsgraden kommer du til å støte på mange farer. Men med et dypt våpen og rustning-tilpasningssystem kan du velge hvordan du skal spille selv. Du kan finne skrot og skrap over alt i verdenen som er med på å gjøre akkurat ditt våpen til det beste i Boston.
Å bygge og å beskytte basen din er en viktig del av spillet. Du samler opp folk som kommer strømmende til ditt fristed. Å opprettholde lykkelighetsgraden deres er viktig. Dette gjør du ved å sørge for at de har nok vann, mat, elektrisitet og sengeplass. Har de tak over hodet vil de også bli lykkeligere. Du må fordele arbeidsoppgavene slik at hver person bidrar til fellesskapet.
Min konklusjon er at Fallout 4 er et nært perfekt spill. Det blander historie og action på en problemfri måte. Selv om spillet har noen frame-rate problemer på konsoller, har det ikke så stor negativ innvirkning på spillet. Og for frihetsfølelsen Fallout gir deg er det verdt det.
9/10
