The Witcher 3: Wild Hunt

Jeg gledet meg lenge til dette spillet skulle komme ut. Med senkede skuldre kunne jeg sette meg til rette og vente på å hente det på GameStop, etter å ha forhåndsbestilt det med bursdagspengene mine. Frykten for å bli skuffet var stor. Den var kolossal, overveldende til og med. Det kom til å bli mitt første eventyr med Geralt som hovedperson, og jeg ville så gjerne at det skulle være et minneverdig eventyr.

Jeg sier med stor sikkerhet at dette spillet ikke kommer til å skuffe deg. Det har friheten til "Skyrim" og de dype RPG-elementene til spill som "Dragon Age" og til og med "Final Fantasy". Som en åpen lekeboks full av fornøyelser skuffer ikke spillet. Det leverer med å fylle verdenen med ting å gjøre, monster å drepe, oppdrag å utføre og folk å snakke med.

Den enorme verdenen er vakker. Lys reflekteres på en fantastisk måte og gir en trolsk stemning til spillet. Byene føles dynamiske og levende, de er fulle av folkeliv som beveger seg uten å ta hensyn til konsollenes tekniske kvalifikasjoner. Frame-raten dropper bare når mye skjer på skjermen, og selv da klarer den å holde seg noen lunde stabil.

Kamp kan være overveldenede til å begynne med. I kamp tas alle knappene i bruk for å skape en mer engasjerende kjempestil. I kamp kan man ikke ligge på latsiden i dette spillet. Et feiltrinn og du er død. Teknikk er viktig i dette spillet, og har du den ikke inne vil du dø mange ganger. Kamp er brutal og utilgivelig, men fullstendig rettferdig. Når du må måle styrken din mot større fiender handler det om å vite svakhetene deres, og å bruke angrepene deres mot dem.

Bildet er tatt fra Google.

I et dypt, men heldigvis ikke komplisert, craftig system kan vi lage oljer, bomber og eliksirer som fremmer ferdighetene våre og gir deg en ekstra finpuss før du skal ut i kamp. I noen kamper gir forskjellige påfunn deg et soleklart forsprang. Å levle Geralt er også forholdsvist enkelt, men samtidig veldig dypt. De forskjellige greinene på treet gir alle unike effekter, og man må tenke hardt og lenge før man velger hvilke greiner man skal putte poengene sine i.

Bildet hentet fra Google.

Når det kommer til dialog og karakterer skinner spillet. Dialogen er levende, og det samme er de mange karakterene du møter. Karakterer spiller også en sentral rolle i historien til spillet. Mange er frastøtende og hardbankede, formet av verdenen de lever i. Dette viser et dynamisk forhold mellom karakterer og verden. Her briljerer spillet og skiller seg ut fra andre RPGs.

Hentet fra Google.

Historien er interessant og følger Geralt i sin søken etter Ciri, og sin kamp mot The Wild Hunt. Uten å røpe for mye kan jeg si at historien er velskapt og bærer preg av å være inspirert av andre fantasiverker i tillegg til kildematerialet. Spillet er jo tross alt basert på en av verdens viktigste fantasy serier, en serie jeg ennå ikke har fått gleden av å lese, men som står på toppen av lista mi.

Alt i alt er spillet vakkert og engasjerende. I det siste har jeg hatt problemer med å bli dratt inn i verdenen til spill, men The Witcher lykkes i å gripe meg.