1: Hovedpersonen er vanvittig irriterende
2: Man blir fort lei av ord som kafir, sitzpinkler, Katherine og teorem.
3: Utenom disse punktene er historien både hjertevarmende og velskrevet. Slik som man kan forvente av John Green.
Boka er kort (selv om den var forholdsvis dyr) og man fyker gjennom den i løpet av et par dager. Det er noe alle John Greens bøker har til felles. De er ikke bare lettleste, de forteller også en engasjerende historie.
Boka handler om Colin Singleton, en ungdom som bare er kjæreste med jenter som heter Katherine. Etter at den 19. Katherine slår opp med ham, bestemmer bestevennen, Hassan, seg for å ta ham med på en biltur. De ender opp i den lille byen Gutshot, Tennessee, hvor de opplever ting som villsvinjakt, graven til Franz Ferdinand og å møte jenta Lindsey Lee Wells.
Det jeg likte best med denne boka var måten den skildret Colins sære men likevel elskbare personlighet. Og ja, han er irriterende, men jeg tror det er gjort med vilje for at vi skal forstå hvorfor Colin Singleton ble dumpet så ofte som han ble. Karakterene passer inn i de rollene boka gir dem. Hassan er moroklumpen mens Lindsey er en happy-go-lucky tenåring som etter hvert merker at hun forandrer seg for hver person hun er sammen med. Selv om jeg føler at karakterene er en av bokens sterkere sider, er de også en av svakhetene. John Green skriver gode karakterer. Det har vi sett i bøker som "The Fault In Our Stars" ("Faen ta skjebnen") og "Looking For Alaska" ("Hvem er du, Alaska?"). I denne boka er karakterene mer todimensjonale enn i John Greens andre bøker.
Utenom det så synes jeg plottet er sterkt. Det er enkelt, men holder likevel mål. Dette er kanskje fordi historien er såpass bisarr og kreativ.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar